Gode historier fra Møre og Romsdal.
Ta deg tid, opplev mer.

Favoritter Søk

Trollstigen — Trollstigvegen

© DGT/Terje Rakke
© DGT/Terje Rakke
© DGT/Terje Rakke
16/11/2021

Trollstigen er eit imponerande veganlegg der vegen slyngjer seg i 11 hårnålsvingar langs bratte fjellsider. Kvar sving har sitt eige namn, gjerne kalla opp att etter arbeidsformannen på det anleggslaget som bygde svingen. Svingane vitnar om dyktig handverk. Dei er mura opp av naturstein på steile fjellsider eller hogde inn i fjellet. Vegen er smal og har ei stigning på 9%, men det lagt til rette med møteplassar slik at trafikken normalt flyt fint. Lengste tillatne lengde på køyretøy er 13,1 meter. Trollstigen er både fascinerande og nervepirrande, og ein bør ikkje ha utprega høgdeskrekk for å ferdast her.

Vegen, som er vinterstengd, blir trafikkert av mellom 500 000 og 600 000 personar i tidsrommet frå juni til oktober/november (563 331 personar i 2006), og er såleis eitt av dei mest besøkte turistmåla i landet.
Det høgste punktet på vegen ligg 852 m.o.h. på kommunegrensa mellom Rauma og Norddal kommune. Frå nord er Trollstigen inngangsportalen til Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen sitt geografiske område.

Vegen vert normalt opna i måndsskiftet mai/juni og stengjer når snøen kjem, vanlegvis i månadsskiftet oktober/november.

Trollstigen med den karakteristiske fossen, Stigfossen, er omkransa av mektige fjell som strekkjer seg til vel 1600 m.o.h. I vest finn vi fjella Bispen (1462 m.o.h.), Kongen (1614 m.o.h) og Dronninga (1544 m.o.h.). I aust kneisar fjella Stigbottshornet (1583 m.o.h.) og Storgrovfjellet (1629 m.o.h.). Den gamle kløvstien er restaurert og er ein ynda og spennande vandresti for dei som vil oppleve Trollstigen til fots.

Historikk:
Vegen vart opna 31.juli 1936 av dåverande kong Haakon den VII, som samstundes gav vegen namnet Trollstigvegen (strekninga Øvstestølen – Bøsetra).
Valldalingane hadde ivra lenge for eit betre samband over fjellet, og endeleg kunne dei sleppe jubelen laus. I fleire hundre år (1533-1875) var ”handelsmessa” Romsdalsmarknaden (Mart`na´n) svært viktig for handel og samkvem i dette området, så tilgang over fjellet var ei viktig sak for bøndene som handla både på hestar og kyr.

Bøndene på begge sider av fjellet hadde lagt ned mykje arbeid i å byggje veg gratis, og i 1891 gjekk det kjerreveg /kløvsti til setrane som låg nærmast fjellet på begge sider.
I 1905 starta arbeidet med å få til ein rideveg over fjellet. Den stod ferdig i 1913, men berre med kløvsti på dei brattaste partia.
Men avdelingsingeniør Nils Hovdenak, som planla ridevegen, hadde større planar og pressa på for å få ridevegen/kløvstien utvida til køyreveg.
I eit brev datert 5.oktober 1916 gav Arbeidsdepartementet klarsignal til å setje i gang veganlegget Valldalen-Romsdalen. I første omgang starta arbeidet opp på valldalssida med å byggje nye bruer over elva Valldøla ved Gudbrandsjuvet (1919), ved Hoel (1921) og Krike (1926-27). På Romsdalssida kom arbeidet i gang i 1928, og 8 år etterpå kunne det imponerande veganlegget over fjellet opnast.

Møre & Romsdal / Fjord / Valldal

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjonskapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.